Jeg ble trakassert endte på psyk.

Det er ikke alltid det er en fordel med ekstra titler og oppgaver på en arbeidsplass. Jeg gikk inn som tillitsvalgt med god tro om ett bra samarbeid med leder, så feil kunne jeg ta. En utrulig bra tillitsvalgt var jeg, jeg var der for medlemmene mine hele tiden, og helste mer en jeg skulle ha vært. Jeg var på for rettferdighet på en arbeidsplass er viktig! Å her blir det krig, ja rett og slett krig mellom leder å en god del av medlemslisten min. Ett møte ble til flere, saker jeg måtte ta videre. ( selv om jeg ikke alltid var enig i div. saker så var den min jobb å støtte opp medlemmene )

Det som var at det tilslutt kom sterkt frem hva leder mente om de forskjellige ansatte etter hvert, hun gjorde forskjell på f.eks turnus, team, å slike ting. De som gjorde en god jobb en plass ble flyttet bare for leder ville ødelegge dette. Der det trengtes mest stabilt, voksent og faglighet der tok hun vekk alt som fungerte å satte inn, unge, ufaglærte og ikke minst ikke likt av beboeren.

Dette ble tydelig for alle, å de ansatte begynte å skrive avvik på dette, samt på leder. Så møter, jeg som tillitsvalgt observerer mye i disse møtene, der kommer det også frem at leder lyver om hva som er blitt gjort og hvorfor. Hun tvister om på ting som er blitt sagt, ja mye sånt. Dette tar jeg videre å de må inn å sjekke leder, hun er god å snakke for seg det skal hun ha. Men at hun er totalt psykopat ja det er hun.

Saker jeg var med i som tillitsvalgt begynte hun å bruke mot meg personlig, hun begynte å mobbe og trakassere meg på lik linje som hun hadde latt medlemmene mine gå gjennom. Nå stod jeg plutselig der selv, helt alene. Når jeg som hadde hjulpet alle andre selv trengte hjelp, så var det ikke flere igjen. Der stod jeg helt alene. De som skulle ha støtte meg her, gjorde ikke jobben sin. De ønsker å gå gjennom stille. Hvorfor sitter dere som hovedtillitsvalgt om dere ikke ønsker eller er tøffe nok til å hjelpe. Jeg fikk bare til svar at de jobber rundt vår leder og ting vil bli bedre. Det gjorde det ikke, det ble værre.

For å skåne meg selv, valgte jeg å sykemelde meg ( noe som jeg aldri har gjort ) men det ble så mye, hun ønsket å ødelegge meg og min karriere. Jeg begynte å miste meg selv oppi alt som skjedde, jeg ble beskyldt for så mye stygt, at jeg bestemte meg for å ende livet. Dette orker jeg ikke å stå oppi. Plutselig når jeg er på vei ut dørene for å ta dette steget står legevakten utføre å sier jeg skal inn på psyk, noen hadde ringt inn bekymring ang det jeg sto i.. Ja vell? hvor er de på jobb når enn trenger de? nei ikke vet jeg. Jeg nektet å bli med, men til ingen nytte det var bestemt at jeg skulle inn om jeg ønsket eller ei.

Så mye ødela hun lederen for meg! Når ting endte som det gjorde bestemte jeg meg for å søke ny jobb, fikk tilbud på alle jeg søkte så da var det bare for meg å velge. Stor trives der jeg er nå. Har en sjef som fungerer slik hun skal, så dette er bra. Nå får jeg endelig oppleve en skikkelig sjef. Begynner å bli trygg igjen på det å være på jobb, å stole på de rundt meg. Tillitsvalgt kommer jeg aldri til å bli igjen, uansett hvor snill leder jeg har!

En leder som driver terror med sine ansatte

Da var jeg tilbake etter lang tid, beklager dette. Det har vært noen tøffe år på jobb. Vi har fått en leder som viser seg å være rett og slett en psykopat! Hvordan går det ann? Jo når kommunen kun ansetter venner av seg selv opp i systemet så er det dessverre resultatet.

Det er så mange som har sagt opp stillingen sin i ROP-team Sola Kommune, etter at vi fikk en ny leder, hun mobber sine ansatte som hun ikke liker, gjør stor forskjell på personal og kjører klart favorisering av sine ansatte. Hun er barnehage lærer og starter som leder i ROP, bare det sier sitt. Hun fikk kun jobben grunnet kjennskap til de over. Det har kommet fram at hun fikk sparken fra sin forrige jobb, så ja!

Slikker du henne ikke opp over ræva, så er du ikke noe. Eller om du ikke slikker ” liksom ” leder uten noe som helst utdanning eller erfaring innenfor ROP ( som også kler seg som en hore som skal på kaien å selge seg selv) opp over ræva så MÅ du ut.

Kompetanse er ikke viktig for leder for å si det slik. Ny virksomhetsleder som kom etter den tidligere fikk sparken er heller ikke god. ( Han fikk bare jobben grunnet navnet sitt, ikke noe annet. Da det var flere søkere som hadde mye mer erfaring og utdanning enn han ) Han er bare en liten guttunge som ledelsen har rundt lille fingen. Men ja.. Dessverre er det slik det er.

Fagforbundet og politikerene har også blitt kjøpt av kommunal sjef og kommunal direktør ( som tidligere fikk sparken fra sin tidligere arbeidsplass ) Så det har vært lite hjelp å få.

Hun vrir og dikter opp ting for å få det slik hun selv vil, dessverre så kan hun det å snakke for seg å klarer å snakke seg utav ting selv om vi har beviser mot henne, er spesielt virksomhets leder så feig at han ikke bryr seg, han er pisse redd for å få henne i mot han, når han ser hvordan vi andre blir behandlet.

Det som er sykest med dette er jo at til syvende og sist så er det brukerane det går utover, ikke rart det har vært en del døddsfall i ROP-team Sola bare det siste året!

En stund siden sist….

God lørdag, nå er det en stund siden jeg har vært innom. Det er rett og slett fordi jeg har startet opp med traume behandling – EMDR. Har vært hardt å kombinere det med jobb å alt annet som må gjøres, så jeg måtte koble ut. Nå er jeg klar å skal klare å kombinere.

Vet dere hvordan EMDR fungerer? Å er det noen av dere så har prøvd det?

Riktig god helg til dere 😊

Det kan være vanskelig

Det kan være vanskelig å tenke på seg selv å hvor grensen går på hvor mye en kan jobbe utenom det faste enn har. Jeg har en tildens til å si ja til alle vaktene jeg får spørsmål om jeg har mulighet til, selv om kroppen er sliten. Kanskje jeg har nok med den stillingsprosenten jeg har, men syns jo at det er kjekt når de spør meg. Jeg har alltid hatt vanskelig med å sei nei. Jeg tenker som regel aldri på meg å hva som er best for meg. Ender opp med at jeg alltid er sliten og trett, men har kanskje blitt så vant med det at det har blitt normalt for meg. Hva skal til får at jeg kan klare å lytte til kroppen? Ikke vet jeg..

Det er ikke alltid like lett..

Å være i jobb når enn har sine ting er ikke alltid like lett, noen dager er tøffere enn andre.. kan kjenne seg sliten, nedpå og rett å slett bare lei.. noen ville tatt seg en pause fra jobb, mens andre trenger å gå på jobb for å få en pause fra seg selv.. for min del er det å gå på jobb en pause for meg selv, måtte tenke på noe annet enn meg og mitt.. da er jeg i mitt ess.. men nå er jeg også sliten og trett av det meste så fri dagene er ikke så mye å skrøyte av, i morgen er det heldigvis jobb igjen å da kan jeg kobble litt av..

Det er en stor forskjell

Som overskriften sier ” det er en stor forskjell “. Ja det er en stor forskjell på psykisk syke.. det kommer først å fremst av hva en har å hvilke utfordeinger enn har på siden av det igjen. Noen kan ikke være i jobb fordi de er for syke å har mer enn nok med seg selv. Mens andre kan ha forskjellige lidelser men aligevell klare å gå i jobb v/ siden av behandling f.eks. Med dette er det viktig med godt sammarbeid med fastlegen, å behandler om enn har det. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde godt av å gå på jobb, fordi jeg trives og at jeg gjør en god jobb. Men jeg måtte gå fra 100% til 50%. Jeg synes det var krise, men det er jo bedre enn ingenting.. målet er å komme tilbake til 100%, men nå lytter jeg til kroppen. For meg er det ett fint mål å ha. Det er jo jobb i seg selv å gå i behandling også så sånm sett er jeg i full jobb.

Min terapi er..

Mine to hunder 🐶 jeg har en phalen som heter Aslan og en pomeranian som heter Mario.

De er en absolutt god terapi, vi kommer oss ut på mange kjekke turer, mye kos å lek hjemme. Å de er alltid like glade. Noe alle kunne trengt i hværdagen sin. De er til stor hjelp for meg å betyr alt 🩷

Erfaringskonsulent eller ikke?

Jeg vil si at jeg mer eller mindre jobber som en erfaringskonsulent, selv om stilling beskrivelsen ikke sier akkurat det. Nå har jeg en nattevaktsstilling. Men jeg vet alt om å være pasient, være innlagt på psyk. Jeg har ikke egen erfaring rundt rus, ( som jeg jobber mest med ) men det at jeg kan fortelle at jeg har vært pasient selv, rundt andre ting gjør at de får en helt annen tiltro til meg. De forteller meg ofte at det hjelper å snakke med noen som vet hvordan det er. De tør ofte åpne seg mer til meg. Vi kan snakke rundt det om å være pasienter, hvordan det er å være i behandling men også jobb. Det gir dem håp og ett ønske om å jobbe selv.

Ambivalensen kan komme godt frem når enn har komt fram til hvilken type behandling som kan være rett å best for deg. Da bler alt mye virkeligere å kanskje litt skummelt. Det er da det er viktig med gode folk rundt deg, som kan hjelpe deg å stå i det, å oppmumtre rundt det som er målet ditt.

 

Er det negativt å jobbe innen helse når en sliter psykisk selv?

Ja er det negativt? Nei tvert imot, du har så mye mer å komme med. Men det er ikke alle som ser på det slik. På min tidligere jobb fungerte jeg kjempe godt med alt og alle, stor trivdes.. ja helt til sjefen mente at psykisk syke ikke hadde noe å gjøre i helsevesenet. Jeg trudde rett å slett at jeg hørte feil, men nei. Hun ville ikke ha ansatte som slet, hun begynte å mobbe oss ut en etter en.

Det er ikke rart at noen ikke orker å stå i slikt. Jeg valgte til slutt å si opp, det var en kamp som jeg ikke orket å ta. Men jeg visste godt at jeg skulle få meg en ny jobb innen helse, for det er jo der jeg hører til. Husker veldig godt at når jeg sa opp , at hun tidligere sjefen fortalte meg at jeg ikke kunne jobbe innen psyk fordi jeg slet selv. Men jeg visste med meg selv at i psyken kan jeg virkelig gjøre en godt jobb, fordi jeg har og kjenner på det selv. Her på min nye jobb ser sjefen bare positivt på det, og hun merker at jeg er god i jobben.

Kan psykisk syke være i jobb?!

Hvordan kan psykisk syke være ute i jobb? Mange tenker at vi er naverer og ikke gidder når vi kan “sleppe”, men slik er ikke alle. Jeg jobber innen helse, og er utdannet innen helse selv om jeg er psykisk syk. For meg er jobb min reddning, på jobb kan jeg hjelpe folk som trenger det. Jeg jobber nattevaktskift under noe som heter rop-team, altså rus og psyk. Det er jo slik at de ofte snur døgnet å trenger oss mest på natten, da er det også veldig viktig at det jobber folk med egen erfaring inne psyken. For det verste jeg vet er når du skal få hjelp av noen som går etter boken og ikke har pailing på hva de snakker om. Å ja det merkes godt. Så jeg vet at jeg gjør en god jobb å at beboerene merker det, jeg setter stor pris på tilbakemeldingene jeg får av dem, over hvor god jeg er å snakke med. Ja dette kan jeg skrive mye om, å det skal jeg. Så det kommer mer om å være psykisk syk å selv jobbe med psykisk syke. Velger å dele det opp.