Det er ikke alltid det er en fordel med ekstra titler og oppgaver på en arbeidsplass. Jeg gikk inn som tillitsvalgt med god tro om ett bra samarbeid med leder, så feil kunne jeg ta. En utrulig bra tillitsvalgt var jeg, jeg var der for medlemmene mine hele tiden, og helste mer en jeg skulle ha vært. Jeg var på for rettferdighet på en arbeidsplass er viktig! Å her blir det krig, ja rett og slett krig mellom leder å en god del av medlemslisten min. Ett møte ble til flere, saker jeg måtte ta videre. ( selv om jeg ikke alltid var enig i div. saker så var den min jobb å støtte opp medlemmene )
Det som var at det tilslutt kom sterkt frem hva leder mente om de forskjellige ansatte etter hvert, hun gjorde forskjell på f.eks turnus, team, å slike ting. De som gjorde en god jobb en plass ble flyttet bare for leder ville ødelegge dette. Der det trengtes mest stabilt, voksent og faglighet der tok hun vekk alt som fungerte å satte inn, unge, ufaglærte og ikke minst ikke likt av beboeren.
Dette ble tydelig for alle, å de ansatte begynte å skrive avvik på dette, samt på leder. Så møter, jeg som tillitsvalgt observerer mye i disse møtene, der kommer det også frem at leder lyver om hva som er blitt gjort og hvorfor. Hun tvister om på ting som er blitt sagt, ja mye sånt. Dette tar jeg videre å de må inn å sjekke leder, hun er god å snakke for seg det skal hun ha. Men at hun er totalt psykopat ja det er hun.
Saker jeg var med i som tillitsvalgt begynte hun å bruke mot meg personlig, hun begynte å mobbe og trakassere meg på lik linje som hun hadde latt medlemmene mine gå gjennom. Nå stod jeg plutselig der selv, helt alene. Når jeg som hadde hjulpet alle andre selv trengte hjelp, så var det ikke flere igjen. Der stod jeg helt alene. De som skulle ha støtte meg her, gjorde ikke jobben sin. De ønsker å gå gjennom stille. Hvorfor sitter dere som hovedtillitsvalgt om dere ikke ønsker eller er tøffe nok til å hjelpe. Jeg fikk bare til svar at de jobber rundt vår leder og ting vil bli bedre. Det gjorde det ikke, det ble værre.
For å skåne meg selv, valgte jeg å sykemelde meg ( noe som jeg aldri har gjort ) men det ble så mye, hun ønsket å ødelegge meg og min karriere. Jeg begynte å miste meg selv oppi alt som skjedde, jeg ble beskyldt for så mye stygt, at jeg bestemte meg for å ende livet. Dette orker jeg ikke å stå oppi. Plutselig når jeg er på vei ut dørene for å ta dette steget står legevakten utføre å sier jeg skal inn på psyk, noen hadde ringt inn bekymring ang det jeg sto i.. Ja vell? hvor er de på jobb når enn trenger de? nei ikke vet jeg. Jeg nektet å bli med, men til ingen nytte det var bestemt at jeg skulle inn om jeg ønsket eller ei.
Så mye ødela hun lederen for meg! Når ting endte som det gjorde bestemte jeg meg for å søke ny jobb, fikk tilbud på alle jeg søkte så da var det bare for meg å velge. Stor trives der jeg er nå. Har en sjef som fungerer slik hun skal, så dette er bra. Nå får jeg endelig oppleve en skikkelig sjef. Begynner å bli trygg igjen på det å være på jobb, å stole på de rundt meg. Tillitsvalgt kommer jeg aldri til å bli igjen, uansett hvor snill leder jeg har!










